How The West Was Won Tour 2010

Grill Bill! live i Bergen 08. 05. 10

The Long And Winding Road.

I sin umettelige higen etter verdensherredømme dro Grill Bill! på erobringstokt i vesterled fredag kveld 7. mai. Fortroppene, representert ved Bassman Bjart og Magi Dick, var allerede droppet ned bak bergensernes linjer tidligere på dagen. Spurven, gitarhelt Velsand, Treadmill, Tommy Thunder og Fele- Nils pluss gitarer, fele, cymbalbag og annen bagasje kjørte leie- Volvo V70 fra hovedstaden via Drammen, Hønefoss og høgt opp i Hallingdalen. Piano- Peter var veiet og funnet for kort (?!), han tok nattoget over fjellet. Tilbake i Fredrikstad satt Tromme- Håvard i karantene. Småbarnslivets velsignelser.

I turnévolvoen var det trangt, men hyggelig. Spurven ga flatt jern mot høyfjellet, en forkjøla Fele- Nils spiste pærer, og diskusjonen om livet, døden, universet, Gud og meningen med det hele tok fart. Tommy Thunder mente verden stort sett går i hundene, og serverte følgende klassiker: ”Jaggu sa jeg sex, drugs and rock´n roll, hva har det endt opp med a? Homofili, gulrotsaft og smultringer!”

Vi føyk forbi Hol, Ål, Gol og alle de der, kun avbrutt av røyke og pissepauser. Treadmill så en elg og to rådyr langs åkerlappene. Sola gikk ned bak Hallingskarvet, og på Myrland ventet Lene Berg med varme smørbrød. Grill Bill! har fans overalt. Lene stilte gård og grunn til rådighet. Hun er en god venn av Spurven fra studiedager på Lillehammer, og driver nå ”Myrland turist og servissenter”, inkludert ”Ingers Kro og Restaurant”, kåret til landets beste veikro.

Vi oppfordrer herved alle som ferdes langs riksvei 50 til å stoppe hos Lene & co på Myrland, enten det gjelder mat eller overnatting. Eller begge deler. Det ble øl, konjakk og diverse utover natta. Pærene Nils hadde kjørt i seg ville ut foredlet som gass. Felespilleren fikk eget rom. Det fikk Stein Gøran også, han turnerer med dykkermaske. (Sleng gassmaska i veggen, Kaizers!) Torstein tok sofaen, Tommy over og Lasse underkøya. Klokka var nærmere halv fire på morran. Ute var det kaldt. SGen til Torstein hadde slått seg og klirra stygt ved den dype E-strengen.

Lørdag morgen slukket sorgen. Solskinn fra skyfri himmel og sakte, men sikkert kom forsamlingen seg opp i håndstående. Etter avskjed med gjestfrie Lene fortsatte ferden over fjellet med strak kurs for Aurland. Tid til en kjapp frokost før vi dundret videre forbi Voss og nådde en solfylt og sommervarm Bergen by utpå dagen.

Spurven og Treadmill hadde aldri vært der før, derfor passet det fint at tututens passasjerer for øvrig fant det ønskelig å spasere litt i finværet, og møte Magic Dick og Piano- Peter (som befant seg på andre sida av Vågen) til fots. Soleis fikk de to etterlatte i forsetet en alle tiders anledning til å kjøre seg seriøst bort på en tur rundt i byen. Ut av byen også, for den sak skyld. Enveiskjøring er no’ dritt, vi var på vei til Flesland før Spurven fikk justert kursen.

SAS hotellet ønsker Grill Bill! velkommen.

Endelig kom vi rettvendt langs Bryggen, og kunne skimte en iherdig vinkende Magic Dick i det fjerne. SAS- hotellet ønsket Grill Bill! velkommen, tre dobbeltrom sto parat.

Primus motor for hele opplegget, vår egen The Bergen Connection, Calle Hamre, var snart på pletten. Calle er en utrolig trivelig fyr. Instant likeable, som de sier på Toten. Han underholdt med sitt Pål-Gunnar-Mikkelsplass- triks (you had to be there), og roet nervene til en lettere oppspilt Magic Dick som mente Madam Felle mangla både piano, trommesett og amp’er til kveldens musikalske utskeielser. Det viste seg at trommesettet sto der det skulle, resten kunne vi i følge Calle bare låne av Dennis på Garage: ”Ikkjæ stræss no Hans- Olav, no problem. Ska’ vi ta en øl, folkæns?”

Tommy Thunder og Fele- Nils på Bryggen.

Ølet gikk ned, stemningen opp og utstyret fra Garage kom på plass, fjernstyrt fra nevnte Dennis pr. mobiltelefon, snakk om å ha oversikt! Lydsjekk og styr som vanlig utpå kvelden.

Å påstå at Bergen gikk mann av huse for å oppleve Grill Bill! denne lørdagskvelden ville være å ta i, men som Richard Thompson sier: ”It’s not about how many, as long as you’re getting through to the right people”. Og det gjorde vi sikkert. De tapre fremmøtte fikk tyve låter rett i fleisen, fordelt på to sett, samlet ca. halvannen time. Calle var gjestevokalist på ”You Ain’t Going Nowhere”, og konserten ble avsluttet med ”Madelen”, låta som Grill Bill! fikk æren av å bidra med på ”Dans til musikken”, hyllestplata til the late great Lasse Myrvold, ”Madelen”s opphavsmann. Det føltes veldig riktig å avslutte med den i Bergen.

The Bergen Connection: Calle med ølboks, Dennis med imaginær ølboks. (Og ryggen til Fele- Nils)

Mange lovord og god stemning i baren etterpå, forsamlingen trakk etter hvert opp på rom 432 eller deromkring, hvor festen fortsatte til lenge etter at minibaren var tømt. Calle fortalte om en gang Knut Reiersrud og Iver Kleive (nei, det er ikke Anne Grete Preus på heroin!) var ute og fartet med sitt ”kirkeorgel møter akustisk gitar”- prosjekt. Inn i ei kjerke i Sverige braser, av alle mennesker, overlydsgitaristen Yngwie Malmsteen, han hører på de to i fem minutter før han utbryter: ”Nej, va fan, grabbar?! Kuka på lite!”

Tidligere omtalte Garage- Dennis Reksten var også definitivt i sitt rette element. Han bidro med de utroligste anekdoter og kommentarer. Bergensk ironi av absolutt beste merke. Dennis har hatt mer enn én finger med i alt som har rørt seg i vestlandshovedstadens mangefasetterte rockemiljø i en mannsalder, og er et på alle måter hjelpsomt, romslig og fascinerende vesen. Han innehar en uslåelig vedensrekord i innskutte bisteninger. Ole Paus skal visstnok ha ønsket å ha ham som TV- gjest ved en anledning, men presiserte at i så fall burde man nok tekste mannen! For andre er herr Reksten kanskje mer kjent som mannen bak de klassiske åpningslinjer ”Allting er så tungt og trist, naboen min er nynazist” fra en moderat radiohit noen år tilbake. (Grill Bill! mener Dennis burde ha sin egen riksdekkende fjernsynskanal; garantert meningsfylt og uforglemmelig underholdning 24 timer i døgnet..)

Nåja, all moro har en ende. Utpå morrasida dro Dennis på seg topplua, Calle fant, etter gjentatte forsøk, utgangsdøra og Grill Bill!ene stumpet de siste sigarettene og gikk promillestinne til ro.
Søndag var det tid for å kreke seg opp til frokost, og holde godt på hatten (”annars springer huvudet i bitar”, sitat: Malte Lindeman).

Norge var fortsatt et fjell- land på veien hjem..

Bassman Bjart, Sissel og Jackie tok flyet, Piano- Peter rakk morratoget, Fele- Nils ville bli et døgn til og besøke musikerkjente, han fikk rabatt på rommet og vinket et tårevått farvel i det gitarhelt Velsand, Tommy Thunder, Magic Dick og Treadmill tok plass bak og ved siden av Spurven Nøstvik i V- 70en.

Magic Dick og Tommy Thunder i turnémodus, "det er bare rock'n roll, folkens".

Turen tilbake over fjellet bød på allmenn oppstemthet, allsang og høy Little Feat og J. Geils Band- faktor over den superbe bilstereoen. Etter middag og et ikke helt vellykket rosévinopplegg (Magic Dick- sitat: ”These guys are better than I thought”) oppe i høgget et sted (var det Gol, tro?) nådde fantefølget atter hovedstaden i plaskregn søndag kveld.

Spurven heiv av den ene etter den andre fra vest til østkant, til slutt var det bare han og Volvoen igjen. Ved gjennomgang og opptelling av utstyret noen dager senere, var vi gått én Telecaster i overskudd!

Og alle var enige om at det hadde vært en fin tur.

Setliste Madam Felle:
John The Revelator
Car Without A Radio
Jeg drar hjem
Big Adventure
Gruva
Mama Don’t Care
Come On In My Kitchen
Rollin’ And Tumblin’
Some Kind of Money
Tecumseh Valley
Who Do You Love / Goin’ Down

Somebody On Yo Bond
First Class Driver
Eleanor Rigby
Crash On The Levee
You Ain’t Going Nowhere
On The Beach
Tombstone Blues
Fri i morra
Madelen